English
Et bilde i sort-hvitt fra 1946. Musikkkorps og oppstilte grupper på gressmatten inne på Bislett stadion. Fulle tribuner.

Historie

1890

Idrettsklubben Tjalve stiftes tredje juledag, med hensikt å «uddanne sine medlemmer i fodsport». Tjalve er landets eldste friidrettsklubb, og tok seks år senere initiativ til å stifte Norges Friidrettsforbund.

Et bilde i sort-hvitt fra 1923. Gruppebilde Tjalves første lag. Ti menn står oppstilt på en rekke. 1923

Idrettsklubben Tjalve arrangerer Holmenkollstafetten 2. juni for første gang. Ideen om stafetten ble til etter inspirasjon fra lignende løp i Stockholm, og Tjalve ønsket et tilsvarende løp i Kristiania for å vise frem friidretten og gi klubbene et samlingspunkt om våren. Stafetten består av ti etapper, og går fra Bislett, opp til Besserud og tilbake til Bislett. Ti lag deltar. IK Tjalve vinner med tiden 46.01,8, og følges av Thorshaug og BUL på andre- og tredjeplass. Avisen Tidens Tegn er samarbeidspartner de første årene.

Foto: Tjalves vinnerlag 1923
1924

19 lag fullfører og Tjalve vinner. Det første bedriftslaget, postfunksjonærene, blir med på Holmenkollstafetten. Året etter stilte et lag bestående av kelnere. Fra dette året og videre har klubber tilknyttet andre idretter, som boksing, svømming, fotball og skøyteløp, meldt sitt inntog på stafetten.

1927

Holmenkollstafetten har vokst til et «propagandaløp av europeiske dimensjoner» med 41 lag, 4000 tilskuere på Bislett stadion og 20000 tilskuere langs løypen. Arrangementet tiltrekker seg klubber også utenfor Oslo, hvor laget fra Lillehammer reiste lengst. Vinnertiden er blitt betydelig bedre, og seiersherrene fra Tjalve får tiden 44.47. Dette er arrangørklubbens tredje seier, og de blir tildelt den første vandrepokalen til odel og eie. Etter dagens standard var ikke tempoet faretruende høyt, da gjennomsnittsfarten for vinnerlaget var rett over 4 minutter per kilometer.

Et bilde i sort-hvitt fra 1928. Tjalve Gunnar Larsen mottar stafettpinne av Reidar C Anderssen. 1928

Stafetten utvides til 15 etapper og får den traseen som – med noen endringer – har vært fulgt siden. Grunnen til utvidelse var for å gi rom for det voksende antallet mellomdistanseløpere, slik de svenske stafettene ga mulighet til. Den utvides også fra én til fire klasser; A-klassen, junior, Old Boys og klassen for fotballspillere. 39 lag deltar og IK Tjalve tar sin fjerde seier. Aftenposten er samarbeidspartner, og andre idrettslag i Oslo stiller til dugnad for å holde orden på vekslingene.

1931

Sverige gjør sin debut på stafetten, første gang representert av Öregryte fra Göteborg. Det er anslått 5000 tilskuere på Bislett og «sikkert det 10 dobbelte rundt omkring i løipen». Holmenkollstafetten som publikumssport var basert på spennende konkurranser, men også defileringen etter stafetten, storslåtte innmarsjer av deltakerlagene med militær presisjon, var populær. Under arrangementet blir det arrangert 60m for kvinner med 18 deltakere.

Et bilde i sort-hvitt fra 1933. Gruppebilde av femten menn, alle i sportstøy. 1933

Journalist Per Foss døper Holmenkollstafetten «vårens vakreste eventyr», et tilnavn som brukes den dag i dag. 103 lag stiller på startstreken og Ready vinner. Antall lag stabiliserer seg rett over 100 lag de påfølgende årene, sannsynligvis grunnet høye kostnader for tilreisende lag fra andre landsdeler og Sverige, kombinert med den økonomiske verdenskrisen som slår Norge med full kraft på denne tiden. Dette året hører vi også rapport om en deltaker som veksler til feil person på et annet lag, en utfordring flere lag i moderne tid har opplevd.


1936

Radiosammendrag av stafetten fra NRK på Nasjonalbibliotekets arkiv.

1937

Stafetten blir ikke arrangert fordi Bislett er stengt for ombygging. Oslo Turn vant stafetten året før og året etter, og kan ha tapt vandrepokalen på avlysningen.

Et bilde i sort-hvitt fra 1939. Rundt femten menn i bar overkropp bærer hvert sitt norske flagg i en parade på Bislett stadion. 1939

114 lag stiller til start søndag 14. mai, og 7000 tilskuer er til stede på Bislett. «Ledelsen skiftet 36 ganger», og Ready vant for tredje gang og ble tildelt vandrepokalen. Sammendrag av stafetten fra NRK på Nasjonalbibliotekets arkiv.

1940-1945

Stafetten arrangeres ikke i krigsårene. «Idrettsstreiken» var en del av den nasjonale motstandskampen mot okkupasjonsstyret, da store deler av idretten ikke ville drive propaganda for NS.

1946

187 lag deltar i det første arrangementet etter krigen og Örgryte er seierslaget. Arrangementet blir for første gang landsomfattende med deltakerlag også fra Nord-Norge, Vadsø Turn. Sammendrag av stafetten fra NRK på Nasjonalbibliotekets arkiv.

1947

Det blir satt deltakerrekord med 199 lag og 2985 løpere. Holmenkollstafetten blir arrangert med 12000 tilskuere på stadion, og mange tusen fulgte også løpet langs den 18 kilometer lange løypen. Sammendrag fra stafetten fra NRK på Nasjonalbibliotekets arkiv.

1948

Traseen legges noe om etter henstilling fra Trafikk-politiet. Man løper til Skøyen og videre Drammensveien og opp Niels Juells gate. 158 lag deltar. Ørgryte tar sin tredje seier på rad – og vinner også de fire neste årene. I denne perioden ender svenskene opp med to vandrepokaler.

1953

IK Tjalve bryter den svenske dominansen med seier i stafetten. De påfølgende årene er det stort sett IL i BUL og Tjalve som konkurrerer om seieren i eliteklassen.

Et bilde i sort-hvitt fra 1956. To biler kjører ned en gate, et stykke bak bilene løper deltakere inn mot tredje veksling. På begge sider av gaten står tilskuere. 1956
1958

Det laveste deltakerantallet siden mellomkrigstiden blir registrert, med 92 deltakende lag.

Et bilde i sort-hvitt fra 1959. Veksling bakfra på tiende etappe mellom to menn. Veien er full av tilskuere på begge sider. 1959
1965

IL i BUL, Oslo, kopierer Ørgrytes rekord med syv seire på rad i eliteklassen.

Et bilde i sort-hvitt fra 1966. Vi ser ryggen til en deltaker som slår opp med armene i det hans lagkamerat kommer springende mot han. Langs veien står tilskuere tett i tett. 1966
1970

Gular fra Bergen vinner Holmenkollstafetten for første gang, et senere betydelig lag i arrangementet.

1971

Bislett er stengt for ombygging og stafetten blir ikke arrangert.

1972

I protest mot Holmenkollstafettens utelukkelse av kvinnelige deltakere, stiller Gerd von Der Lippe og Ingrid Ellingsen opp under mannlige pseudonymer. Forkjemperne løper for protestlaget Pedisten (pedagogisk institutt), som ellers består av menn som ønsker oppmerksomhet rundt EF-striden (hvor to er for EF og elleve imot). Det er forbud mot politiske demonstrasjoner under idrettsarrangementer, samt at laget får påkjennelse for diverse andre brudd på konkurransereglene. Laget ble fratatt stafettpinnen underveis, men fullførte likevel. Demonstrasjonen ble viktig for opprettelsen av kvinneklassen noen år senere.

1973

Mer enn 248 lag fullfører Holmenkollstafetten, ny deltakerrekord for første gang siden -47. Tjalve vinner. Mange studentlag har på denne tiden meldt seg inn i Norges Friidrettsforbund for å kunne delta på stafetten, og slik få delta selv om arrangementet er forbeholdt idrettslag.

Et bilde i sort-hvitt fra 1975. To kvinner gjør en veksling på Bislett stadion. Rundt dem står andre deltakere som venter på å veksle selv i tillegg til flere tilskuere. 1975

Det opprettes egen klasse for kvinner i stafetten etter press både utenfra og innad i IK Tjalve. IL Tyrving vinner det første året og de fire neste. Bedriftsklasse for menn blir opprettet for første gang, som et middel for å begrense deltakelsen av lag som ikke var medlem av idrettsforbundet etter bedriftsidrettsforbundet grunnet kapasitetsproblemer. Politiet IL, Trondheim, vinner som første bedriftslag.

1978

IK Tjalve åpner for kvinnelige medlemmer, og stiller med sitt første kvinnelige lag på Holmenkollstafetten. BUL vinner stafetten for menn og Tyrving for kvinner.

Et bilde i sort-hvitt av Tjalves kvinnelag fra 1979. Kvinnene står oppstilt i to rader, der den fremste raden står med et kne i bakken. Totalt er det femten kvinner på bildet. 1979
1980

660 lag og 9900 deltakere deltar. Kvinnelaget til BUL bryter Tyrvings seiersrekke, og Oslo-klubben blir første til å vinne klassen for menn og kvinner samme år.

1982

Bedriftsklasse for kvinner for første gang, etter ekstern press hvor blant annet likestillingsombudet ble koblet inn. Moelven Brug vinner denne klassen. For å sikre at arrangementet har kapasitet til flere klasser og lag, går man vekk fra at alle lag starter Bislett stadion. «Mosjonsklassene» starter på St. Hanshaugen fra dette året. Dette gir Holmenkollstafetten betydelig større kapasitet. Raufoss tar seieren i eliteklassen for kvinner og Minerva seieren for menn.

1984

Mer enn 1000 lag fullfører stafetten. BUL setter løyperekord med 46,24 og Eidsvåg blir første kvinnelag under 57 minutter med tiden 56,44.

1988

Traseen endres noe. Den lange etappen går fra Holmendammen til Frognerparken. Traseen fortsetter gjennom parken, ned Nobelsgate., inn Eckersbergsgate., opp til Gyldenløwesgate, og frem til veksling i Colbjørnsensgate. Gular vinner mennenes eliteklasse på 45,39. BFG Fana vinner kvinnenes eliteklasse på 55,11.

1990

Oslo Politis IL vinner bedriftsklassen for menn på ny rekord: 49,57. Antall lag er 1963 med 29445 løpere.

1991

For første gang fullfører mer enn 2000 lag stafetten. BUL vinner for menn og SK Vidar for kvinner.

1993

Stafettens hittil største deltakelse: 2289 lag, til sammen 34335 løpere fullfører stafetten.

1994

Beyer Leverkusen vinner eliteklassen for menn på ny rekord, 45,14, og blir første vinnerlag utenfor Skandinavia. I eliteklassen for kvinner vinner BUL på ny rekord, 54,51.

1995

Miksklasse for første gang. BUL vinner stafetten for kvinner og menn.

Et bilde fra 1998. Fem kvinner løper på løpebanen på Bislett stadion med hver sin stafettpinne i hånden. Rundt dem og på tribunen er det tilskuere. 1998
Et bilde fra 1999. Fire menn løper nedover en bilvei. Det er antydning til tåke og langs veien er det rim og frost på trærne. 1999

Hässelby SK blir første utenlandske lag som vinner kvinneklassen. Miksklassen blir delt i to, og består nå av miks flertall menn og miks flertall kvinner. Dekning av stafetten fra NRK på Nasjonalbibliotekets arkiv.

2003

Tjalve vinner kvinnenes eliteklasse for første gang. Sparta vinner for menn for andre gang, det eneste danske laget som har tatt den gjeveste plassen. Ca 42.700 lag med ca 630.800 løpere har til nå fullført Holmenkollstafetten.

2004

Bislett skal rives. Stafetten starter på St.Hanshaugen og har innkomst på Rådhusplassen. Holmenkollstafetten arrangeres for første gang på en lørdag. Malmø vinner eliteklassen for menn, Vidar for kvinner.

2006

Tilbake på nye Bislett, hvor Gular tar seieren for herrer og Vidar for kvinner. For første gang en individuell klasse.

2010

For første gang en klasse for funksjonshemmede. Stafetten arrangeres for 80. gang.

Bilde fra 2006 av Bislett stadion utenfra. Flere mennesker står langs veien og ser på stafetten. 2011

Den lengste etappen ble noe endret ved Smestad. Stafettens totale lengde er nå 18 425 meter med start på Bislett og 18 355 meter med start på St. Hanshaugen. Mer enn 2000 lag fullførte stafetten. Mer enn 50 000 lag med til sammen mer enn 750 000 løpere har nå deltatt i Holmenkollstafetten.

2012

Det settes ny deltakerrekord i stafetten med mer enn 2700 påmeldte lag.

2013

Det blir gjort noen små endringer på 4. etappe, mens 5. etappe er helt ny. Stafettens totale lengde er nå 18 840 meter med start på Bislett og 18 680 meter med start på St. Hanshaugen.

2015

SK Vidar vinner kvinneklassen for åttende gang på rad, den lengste seiersrekken i eliteklassene. Tjalve står øverst på pallen i herreklassen.

Et bilde fra 2017. To kvinner i grå t-skjorter gjør en veksling i en bygate. På venstre side står flere deltakere som venter på å veksle selv og på høyre side står tilskuere. 2017

Stafetten har gjennom historien hatt over 1 million deltakere.

Et bilde tatt i 2019. En mann løper i retning kameraet nedover en vei med en gul stafettpinne i hånden. Langs veien står flere tilskuere. 2019

Deltakerrekord med 3278 fullførte lag og 49170 deltakere.

Hks oslo2 2020 - 2021

Holmenkollstafetten avlyses grunnet koronaviruspandemien.