Forhåndsomtale av YT Holmenkollstafettens eliteklasser

Holmenkollstafetten arrangeres på lørdag og som vanlig samler stafetten titusenvis av løpere. Med noen dager igjen til stafetten melder Tjalve om deltakerrekord med over 3450 lag og over 50 000 løpere påmeldt festen i Oslos gater. Stafetten samler i stor grad bedrifter og mosjonister, men også mange av landets aller ypperste løpere stiller og det er prestisje i å stikke av med seieren i eliteklassene.

Av Anders Huun Monsen, friidrett1.wordpress.com/

Holmenkollstafetten streames via Amadia-portalen Direktesport.no (direkte lenke til vår stream her). Dette er bak betalingsmur, men hvis du har abonnement på en av lokalavisene tilsluttet Amedia vil du i de fleste tilfeller kunne logge deg på direktesport.no gjennom den digitale delen av abonnementet. Hvis ikke kan du kjøpe deg tilgang gjennom en av avisene.

Stafetten ble forøvrig arrangert for første gang i 1923 og årets stafett er den 89. utgaven.

Saken er skrevet før endelige lagoppstillinger foreligger, slik at det ikke er bekreftet om løperne som er nevnt faktisk stiller.

F6 Kvinner elite kl. 14.00

Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

BUL lysten på å forsvare seieren

BUL tok seieren på kvinnesiden i fjor og var forholdsvis overlegne da med en seiersmargin på 1.13 ned til Tjalve. Bondungdomslaget har stort sett fått beholdt sine løpere og bør ha gode muligheter til å forsvare seieren, noe som selvsagt er målet til klubben.

BUL har jobbet meget godt med kvinnegruppen over flere år og bygget opp en god gjeng utøvere der Sigrid Jervell Våg har sprunget ut i full blomst og vært en av de mest dominerende løperne på norsk jord de siste par sesongene. Trønderen rasket med seg hele fem NM-gull forrige sesong og åpnet fint med to nye norgesmestertitler under NM terrengløp kort løype for en måneds tid siden. Jervell Våg løp den lengste etappen i fjor og hadde nest beste etappetid der.

Yngvild Elvemo er en av landets aller beste 800 meter-løpere og fikk med seg EM-deltakelse på distansen i fjor. Elvemo løp førsteetappe i fjor og vekslet da rett i rygg på Hedda Hynne, kanskje kan vi få en like forrykende duell på den etappen i år. Langrennsløper Heidi Weng har etterhvert blitt et fast innslag på Besserud-etappen for BUL og hadde tredje beste etappetid oppover i fjor. Hun bør kunne levere noe lignende i år og sørge for at BUL har et sikkert kort oppover.

Tjalve er forsterket

Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

Arrangørklubben Tjalve vant kvinneklassen i 2016 og 2017 og har fått flere sterke utøvere til klubben før denne sesongen. Hvis de stiller med alle sine beste løpere blir de absolutt en hard nøtt å knekke for BUL og de to hovedstadsklubbene bør kjempe om de to øverste plassene på pallen.

Karoline Bjerkeli Grøvdal er landets klart beste løper på distanser fra 1500 meter og oppover. Hun sikret seg bronse i EM på 3000 meter hinder i fjor, i tillegg til den «sedvanlige» bronsemedaljen i EM i terrengløp, hennes fjerde på rad i det mesterskapet. Kvinnen fra Isfjorden har slitt litt med skade den siste tiden, men stiller hun her er hun en løper som kan ta mange sekunder på de øvrige på den etappen hun løper.

Hedda Hynne har kommet til Tjalve fra Strindheim. Hun hadde en litt tung sesong i fjor, men holder et meget høyt nivå. Den norske innendørsrekordholderen på 800 meter har normalt løpt den første etappen og gjør hun det i år sørger hun for at de hvite og svarte vil få en meget god start. Fra en annen trønderklubb, Namdal, har Maria Sagnes Wågan kommet til Tjalve og hun bør kunne gjøre en god jobb på en av de lengre etappene.

Malin Edland og Sanne Njaastad er to sterke og meget lovende 800 meter-løpere som har fått på seg Tjalve-singleten denne sesongen. Edland slo gjennom med strålende 2:03.44 på 800 meter allerede som 16-åring i 2015. De to siste sesongene har hun slitt med skader, men med ny trener i rutinerte Knut Jæger Hansen virker hun å være på vei tilbake mot gamle høyder og viste fin form med sølv under NM i terrengløp for en drøy måned siden. Njaastad har samme trener som Edland og viste fin fremgang i fjor. Disse to vil være gode forsterkninger for Tjalve og kan knipe sekunder på etappene rundt 1000 meter.

Jevnt om siste pallplass

Strindheim kom seg opp på pallen med en tredjeplass i fjor, etter å ha vært like utenfor pallen flere år. De har mistet sin frontfigur Hedda Hynne, men bør likevel ha et lag som kan hevde seg godt oppe og det blir spennende å se om de kan forsvare fjorårets plassering. En meget viktig løper på Strindheim sitt lag vil være Lena Selen, som hadde beste etappetid på den lengste etappen i fjor, mens veteranen Anne Nevin er en sterk løper oppover.

Varegg imponerte med en fjerdeplass i fjor og har bygget opp en imponerende bredde på kvinnesiden de siste årene. Bergensklubben bør kunne kjempe om en pallplass i år og på laget stiller blant annet Hilde Fenne, som er tidligere skiskytter og ble verdensmester i stafett i den idretten i 2013.

Klubben er offensiv og har som mål å komme seg på pallen. De har mistet motbakkeløperen Eli Anne Dvergsdal, men har fått inn Kristine Fjellanger, som løp 11.etappe for Strindheim sitt bronselag i fjor. I tradisjonsrike Askstafetten 1. mai ble Varegg nummer tre bak Gneist og Haugesund. Den stafetten består av fire etapper og etappene er ganske korte, Varegg vil profitere på flere og lengre etapper.

Ull/Kisa ble nummer fem i fjor og anført av sterke Amalie Sæten og Silje Fjørtoft er de nok lystne på å forsvare den plasseringen. De to nevnte stiller nok på noen av de lengste etappene, og om de er i bra slag bør Ull/Kisa absolutt ha muligheter til å kjempe om en pallplass. Klubben oppnådde sin beste plassering på kvinnesiden noensinne under Holmenkollstafetten i fjor og det kan da være muligheter til å toppe denne. Amalie Sæten har hatt god fremgang de siste sesongene både på 800 meter og 1500 meter og viste under fjorårets stafett at hun også kan løpe bra på asfalt da hun hadde bestetid på den fjerde etappen.

Silje Fjørtoft var et stortalent som fikk sin VM-debut på tartanen allerede som 20-åring i 2007. Etter dette har det vært litt opp og ned, men hun har vist fin form de siste sesongene og hun deltok blant annet i EM terrengløp i desember i fjor, hennes første opptreden i det mesterskapet siden 2006, og hun ble nummer 33, noe som absolutt er en respektabel plassering.

Gular måtte se seg slått av et annet bergenslag i fjor for første gang siden 2008 da de «bare» ble nummer syv etter andreplassen i 2017. En pallplass er nok for tøft, men de kan være med i kampen om topp 5. Det fremste navnet på dette laget er sprinteren Christine Bjelland Jensen, som hadde nest beste etappetid på den 12.etappen i fjor.

Ellers kan Ren-Eng nevnes, det samme med Lillehammer, Raumnes & Årnes og Tyrving. Sistnevnte har flere meget gode og lovende friidrettsutøvere og pleier å fylle på med langrennsløpere og kanskje noen orienteringsløpere. Raumnes & Årnes har stilt med noen av våre mest lovende kvinnelige langrennsløpere de siste årene og har sånn sett god dekning på de lengste og tyngste etappene.

Asker jobber bra med langrennsgruppen og har flere lovende utøvere som vil kunne løpe kapabelt her og de har også fjorårets juniornorgesmester på 3000 meter i Christine Næss.

Vidar var den dominerende klubben i kvinneklassen i en årrekke. De vant 2008-2015 og var på pallen så seint som i 2016 med en andreplass, men har nå ikke lag i eliteklassen. Sist en klubb tilhørende utenfor Oslo vant kvinner elite var i 2001 da svenske Rånäs stakk av med seieren.

F1 Menn elite kl. 14.15

Klart for ny duell mellom Bergen og Oslo

Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

I herreklassen har det stått mellom Gular og Tjalve de siste årene. Sist en annen klubb vant var svenske MAI i 2008 og forutenom Gular sin «miss» i 2015 med en fjerdeplass har Gular og Tjalve vært topp to siden 2009, som var sist Tjalve ikke var blant de to beste da de ble nummer fire.

Gular har vunnet de to siste årene og må regnes som favoritter. Bredden er fortsatt bra på mellomdistansene og også på de kortere distansene har klubben flere sterke løpere som kjemper om plass på laget. Klubben jakter sin 15.seier i Holmenkollstafetten sin historie og de åpnet stafettsesongen for noen uker siden med seier i Fristafetten, der de manglet flere av sine beste løpere. Det ble en klar seier i Askstafetten, også her uten å ha toppet mannskap.

Per Svela og Marius Vedvik er de to sterkeste på de lengre etappene, sistnevnte deltok i EM utendørs på 10 000 meter i fjor, mens Svela fikk sin EM-debut innendørs på 3000 meter i vinter. Svela var forøvrig kvalifisert til EM i Berlin i fjor etter fine 13:41.30 på 5000 meter, men måtte ta til takke med å være reserve da tre blad Ingebrigtsen var påmeldt distansen. Svela åpnet sesongen i USA for en ukes tid siden med pers 13:40.63 på 5000 meter. Med disse to karene på to av de lengre etappene skal det bli meget vanskelig å ta sekunder på bondeungdomslaget. Vedvik hadde forøvrig bestetid på langetappen i fjor.

Bjørnar Lillefosse viste styrke i 2017-sesongen med 29:05.87 på 10 000 meter og sølv i NM. Han har vært mye plaget med skader siden dette, men deltok i Sentrumsløpet og han er en mann som kan løpe sterkt oppover, noe han viste med beste etappetid opp Besserud i 2017. Denne tiden ble forøvrig slått av Svela i fjor, så det blir spennende å se hvem de velger på denne etappen og begge er fit for fight. Gular har flere gode løpere på mellometappene som blant annet Mats Hauge og Jacob Boutera, mens på de kortere distansene har de utøvere som U18-VM-deltaker Sondre Dingsør og bronsevinner på 200 meter under U20-EM i 2015 Even Meinseth.

Vidar Dahle, Torbjørn Lysne og superveteran Ådne Svahn Dæhlin har alle mulighet til å bli historisk med å vinne stafetten fem ganger for Gular, noe ingen andre har klart tidligere for klubben. Svahn Dæhlin har blitt 36 år, men mannen med 1:46.05 som pers på 800 meter viste at han fortsatt har fart i beina med en tredjeplass i Sentrumssprinten for et par uker siden. Dahle har også begynt å dra litt på årene løpsmessig, han bikket 30 år i fjor, men han bør fortsatt kunne gjøre en god etappe. Lysne er en kar som alltid leverer og er en viktig mann for bergenserne på en av de korteste etappene.

Gular er forøvrig eneste klubb som også har et andrelag i eliteklassen, noe som viser den imponerende bredden til bergenserne. Her stiller flere av de gamle «stjernene», som altså holder noenlunde koken fortsatt.

Tjalve har seks seire og tre andreplasser i stafetten de siste ni årene, men har måtte se seg slått av Gular de to siste årene. Arrangørklubben er nok meget lysten på å ta revansj for disse tapene, men det blir kanskje litt for tøft. Vinnermarginen var i fjor på 37 sekunder, så det var langtfra en avskrekkende avstand opp til bergenserne.

Ferdinand Kvan Edman hadde en sterk sesong i fjor som ble kronet med pers 3:38.64 på 1500 meter og deltakelse i EM. Han deltok også i EM innendørs i vinter, men der ble det ikke helt fullklaff. Er Kvan Edman i form blir det få som kan tukte han på en av de lengre etappene, han stilte forøvrig ikke i fjor og vil sånn sett være en solid tilvekst.

Sigurd Ruud Skjeseth har vært på høydeleir i Flagstaff og har nok ikke toppet formen til Holmenkollstafetten, men han er en solid løper som nok absolutt vil levere en god etappe. Han hadde den tiende og lengste etappen for Tjalve i fjor og hadde da tredje beste etappetid. Ruud Skjeseth perset til 13:49.85 på 5000 meter i fjor og det blir spennende å se hva han får til i år.

Tjalve har tre gode løpere i Awet Kibrab, Senay og Okubamichael Fissehatsion som alle har fått god erfaring med å løpe i Oslos gater og de sørger for at klubben er meget godt forspent på de lengre etappene om de stiller. Joachim Sandberg har kommet fra Sandnes og langhekkløperen er en god tilvekst på en av de kortere etappene.

Tjalve har toppene som bør kunne levere bra, så blir det spennende å se om de kan tukte Gular på de litt kortere etappene og utover på stafetten, i fjor var Tjalve bare fire sekunder bak Gular ved veksling Besserud.

Åpent om tredjeplassen

Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

Anført av Petter Northug har Mosvik bygget opp et lag som har klatret oppover på resultatlisten de siste årene i Holmenkollstafetten. I fjor ble de nummer fem med en haug av gode skiløpere fra hele landet og denne gangen blir klubben en het pallkandidat. Fjorårets norgesmester i terrengløp lang løype Didrik Tønseth har meldt overgang til klubben og med han på en av klatreetappen er laget meget god forspent oppover. De har også fått inn en sterk friidrettsutøver i Emil Oustad, som har en pers på 800 meter på 1.48.52 fra 2014. Han holder det fortsatt gående og bidrar med fart inn i en tropp som ser best ut på de litt lengre etappene.

Eirik Mysen ryktes å skulle løpe den lengste etappen og han er en sterk løper, i klubben er også et kjent navn som Niklas Dyrhaug, verdensmester i stafett i langrenn i 2015 og 2017.

Ullensaker/Kisa ble nummer tre i fjor og med unntak av 2017 har de vært topp fem hvert år siden 2012. De har et lag som bør kunne hevde seg bra også denne sesongen, ledet an av landets to fremste løpere på 800 meter i fjor Thomas Roth og Markus Einan. Begge satte fine perser med 1:45.75 og 1:47.64 i løpet av sesongen og fikk deltatt i EM i Berlin, der Roth var nære å ta seg til finalen. Under fjorårets stafett hadde de bestetider på henholdsvis femte og 13.etappe.

Utrolig nok så er ingen av de to nevnte den sterkeste 800 meter-løperen til Ull/Kisa. De stiller også med svenske Andreas Kramer, som har etablert seg oppe i verdenstoppen. Han har en pers på 1:45.03, er ranket som nummer ni i verden på distansen av IAAF og sikret seg sølv på distansen under EM i Berlin i fjor. Kramer har forøvrig mor fra Årdal og har løpt stafetten flere ganger tidligere, blant annet med nest beste etappetid på fjerdeetappe i fjor.

Ull/Kisa har de siste årene stort sett alltid ligget i tet første del av stafetten, før det har blitt litt tyngre utover og de mangler et par toppløpere på de aller lengste etappene for å kunne tukte de to store hele veien inn. De har mål om topp 6, noe som absolutt bør være mulig.

Kristiansand Løpeklubb har hentet inn den meget erfarne og sympatiske legen Hans Kristian Fløystad fra Tjalve. Fløystad har vunnet flere ganger med Oslo-klubben og bidrar med rutine og kompetanse i stafetten om han stiller, noe som kan være positivt for sørlendingene. Kristiansand har flere spennende navn i troppen, blant annet Sigurd Tveit og Erik Udø Pedersen. Førstnevnte kom som en komet på 800 meter for et par år siden, fikk en litt tøffere sesong i fjor, men skal absolutt kunne løpe bra på en av mellomdistanseetappene.

Udø Pedersen stiller opp på mange løp og presterer stort sett alltid bra. Han fikk med seg sølv på 1500 meter under NM innendørs i vinter, deretter ble det bronse under NM i terrengløp kort løype, før han vant Sentrumsløpet for et par uker siden. Sørlendingen har vist at spennet hans er stort hva gjelder distanser og han kan være blant de beste på alle etappene som måler over 1000 meter. I fjorårets stafett løp han fjerdeetappe og hadde tredje beste etappetid.

Strindheim har havnet topp fem de siste fire årene, toppet med en tredjeplass i 2017, mens de ble nummer fire i fjor. Trondheims-klubben har et bra miljø der de har fått frem en god del habile løpere på de lengre distansene. Før denne sesongen har de mistet løpere Petter Rypdal, Lars Bendic Eide og Didrik Tønseth, men ingen av disse stilte på laget i fjor, så en plass topp 5 bør absolutt være mulig også i år og de kan kjempe om pallen.

Det er først og fremst jevnheten som er Strindheim sin styrke, de har et lag med 15 gode løpere, men mangler kanskje toppene til å kjempe helt i teten. Strindheim tok en komfortabel seier i Olavstafetten forrige onsdag og Ebrahim Abdulaziz viste at han er god nedover med beste etappetid på den åttende etappen i fjor. Trond Einar Moen Pedersli, som er en meget sterk sprintorienteringsløper, er en forsterkning på laget fra i fjor og kommer nok til å gjøre en solid jobb på en av de lengre etappene.

Bergensklubben Gneist har et meget ungt lag som overrasket litt med en fjerdeplass for to år siden, før de ble nummer syv i fjor. De er nok lystne på å kjempe om en plassering topp 5 denne sesongen og har spennende unggutter som Andreas Haara Bakketun og Hans-Magnus Haukøy i klubben, i tillegg til den sterke motbakkeløperen Stian Øvergaard Aarvik. Haara Bakketun trives best på 400 meter hekk og ble nummer fire i den øvelsen under fjorårets U18-EM. Aarvik hadde beste etappetid opp Besserud i 2018 og er naturligvis plassert på den etappen også i år, mens Bakketun løper 12.etappe.

Steinkjer ble nummer åtte i fjor og kan nevnes, mens Lyn havnet på plassen bak med mange skiløpere og Tyrving har som vanlig et lag bestående av flere unge og lovende løpere. Steinkjer har blant annet karer som den gamle 800 meter-stjernen Eivind Jensen, landets kanskje best likte løper Henrik Nordtug og årets innendørsnorgesmester på 1500 meter Abduljaleel Hir i troppen.

Opp gjennom historien har en del svenske lag deltatt og det har også vært lag fra Tyskland i aksjon, men det er ingen utenlandske lag påmeldt årets stafett og siste utenlandske seier var MAI i 2008 og siste utenlandske lag på pallen var Spårvägen i 2014.